tirsdag 28. februar 2012

Oppfølging av Prosjekt Ta Meg Selv i Skinnet, del II

Okei, da er en ny måned overstått. Tiden flyr, er rett og slett skummelt hvordan vi er nesten halvveis gjennom semesteret allerede. Liker dette veldig dårlig i og med at jeg digger høyskolelivet, og har en følelse av at det vil fly forbi, og at jeg så vil sitte igjen og savne det intenst. Men nå som måneden nesten er over, vil jeg lage et nytt innlegg hvor jeg følger opp nyttårsforsettene mine. Vi begynner med å sjekke det gamle innlegget, for jeg har glemt hva de var:p.
  • Bedre økonomi: nja. Hadde god oversikt, men nå har jeg ikke oppdatert tabellen over forbruket mitt på hundre år. Føler fremdeles jeg er altfor impulsiv når det gjelder bruk av penger, går veldig mye på småting som iskaffe. Men føler også jeg er blitt mye flinkere til å kjøpe inn langsiktig, istedenfor å bare kjøpe inn fra dag til dag. Sparer mye på å kjøpe inn pakker med pølser eller  istedenfor for eksempel frossenmiddager. Legger fremdeles til side penger til sparekonto:).
  • Bedre selvdisiplin og skoleprestasjoner: mja. Mye å hente her. Fremdeles flink til å vimse, komme for sent, og utsette ting unødvendig. Men har mye bedre kontroll på skolearbeidet nå, og ligger ikke like langt etter som i forrige semester. Når det blir vel kjedelig og slitsomt å sitte og pine seg selv med endeløs lesing, må jeg bare minne meg selv på at det gir en utrolig god følelse å lese ferdig pensumbøker;)!
  • Mer sosialt liv: kommer seg. Prøver å ta mer del i frivillige aktiviteter og trening og sånn, koser meg med Bar-Vakt-gjengen.
I det store og hele føler jeg at jeg kan mye bedre. Sitter her med et rotete rom, med masse nyvaskede klær jeg ikke har fått lagt sammen, og uten å ha gjort mye hjemmearbeid for gruppen min. Men føler jeg ser en liten forbedring fra dag til dag, og det er det som tells:).

torsdag 23. februar 2012

Janteloven

©Lise Myhre

Leste nylig en artikkel i Bergens Tidende med tittelen "Sprekeste damen i Bergen". Den handlet om en bergenser som ble bitt av løpebasillen og endte opp med å sette rekord for flest løpeturer på fjellene rundt byen. BT kjørte så en artikkel om henne der de sier hun har logget et halvt tusen løpeturer siden 22. juni i fjor. "Jeg er nok litt bitt av basillen", innrømmer hun.

Reaksjonene lot ikke vente på seg:
"Dette har ikke noe med trim og kos å gjøre ,men nærmere en mani på at jeg er best."
"Hvor spennende er dette å lese om, egentlig?"
"Uforsvarlig å løpe så mye, bare vent når skjelletet, knær og lår gir beskjed om noen år."
"Ja....Det tar tid å dyrke Egoet... Sykt"
(hentet fra Facebook og bt.no)

Hvorfor må vi ha det sånn? Vi bor i et av de aller mest frie og åpne samfunnene i verden, kanskje i verdenshistorien, med ufattelig mange rettigheter og privilegier. Vi bor i mulighetenes land. Barn og ungdom i Norge har ingen som står i veien for dem, ingen som sier at jenter ikke kan bli jagerflypiloter, at mørke og lyse mennesker må segregeres, at du må holde deg til samfunnslaget du er født inn i, eller at det er forbudt å drive private foretak og tjene penger. Vi kan bli hva vi vil.


Hvorfor får vi ikke lov?

Jeg tenker på Aksel Sandemose og det han skrev om "menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned" (Sandemose, 1933). Hvorfor må det være sånn at vi i Norge at ingen har lov til å bli gode på noe, at vi må ta oss i tøylene når vi holder på å bli mer enn gjennomsnittlig vellykkede? Husker noen Alt du vet er feil-innlegget mitt, der jeg kom inn på Regine Stokke og bloggen hennes? Husker jeg brukte henne som eksempel dels fordi leukemi er sånn en "universelt akseptert" sykdom som alle "forstår" og som du kan lide av uten at folk har fordommer mot deg. Det er et kjent faktum at mange kaster folkeskikk og sunn fornuft ut vinduet når de er innom og kommenterer på populære blogger, men i og med at tøffe Regine faktisk var dødssyk, og ga så utrolig mye med bloggen sin, sier det seg vel selv at hun bare fikk positive tilbakemeldinger, hun kan vel ikke ha fått annet enn godord og støtte for "Face your fear"-prosjektet sitt?
Naiv, er jeg.
Dette gikk meg mer eller mindre hus forbi, selv om jeg har bokversjonen av bloggen og den så vidt kom inn på dette... men stakkars Regine Stokke fikk faktisk gjennomgå for suksessen sin:

"Det jeg ikke liker med denne bloggen, og Regines oppførsel i det siste, er at det har blitt en blogg om "meg, meg, meg, jeg er syk, jeg fortjener nå masse gaver, masse sympati, masse fordeler", osv. Nå vil kanskje noen si at siden det er Regines blogg, så er det kanskje naturlig at hun skriver om "meg, meg, og atter meg". Men, det er gjennom bloggen hennes at jeg skjønner at hun får svært mange fordeler, som andre med en slik sykdom, eller en annen dødelig sykdom ikke får. (...) Det at Regine har brukt sykdommen til å bli berømt er i mine øyne litt sært (...) Jeg skjønner at man kan bli litt ego når man er syk, selv når folk blir utslått med influensa, så blir folk litt kravstore, men man kan vise litt innsikt, og prøve å tenke på andre...."

"En annen ting som irriterer meg er krefthora Regine Stokke. maken til en så dum jente skal du lete lenge etter, hun sitter i Norge, et av verdens mest velstående land, og klager over at hun skal dø. Hun har tilgang til alt hun måtte ønske seg, bortsett fra life, I guess. Men! Hun bruker opp de siste ukene hun har her på Jorda med å prøve å forlenge livet sitt med kanskje et par uker, noe som hun ikke har tid til! Altså, er jeg den eneste som mener hun er tilbakestående?"

"ler av dere:) haha, som jeg sa, dere smisker så mye at jeg blir kvalm. seriøst, slapp litt av."

"HERREGUUUUUUD ER DU IKKE FORNØYD ME OPPMERKSOMHETEN DIN NÅ REGINE STOKKE??? SERIØST DU FERTJENER IKKE Å VÆRE PÅ BLOGGLISTEN!! HVORFOR HAR DU DENNE BLOGGEN? FOR Å FÅ OPPMERKSOMHET??? HAHA..DUMMESTE JEG HAR HØRT.. EN LITEN KREFTSYK HYPOKONDER SOM TRENGER NORGE TIL Å SI AT DE SYNS SYND PÅ DEG?? HVA ER VITSEN?!!!!"

"altså, når hun velger å skrive om det så hele verden kan se, kan hun ikke forvente annet.slik er det med alle."


(redigert: er verdt å nevne at disse menneskene allerede har fått gjennomgå av øvrigheten, så ikke spor dem opp og send hatpost, de har fått hets og drapstrusler nok som de har)


Dette er det vi dealer med i dag. "Det spiller ingen rolle om du er alvorlig syk og kanskje skal dø, du våger ikke å stikke hodet frem, ikke tenk på å være arrogant nok til å gjøre noe godt nok til at folk blir imponert over deg! Du skal ikke tro at du duger til noe, du skal ikke tro at noen bryr seg om deg!". Alt unge Stokke hadde å bidra med av tekster og bilder, det faktum at hun var den første bloggeren i Norge som fortalte åpent om en kamp mot en livskrise, alt hun må ha gitt andre kreftpasienter, alt blekner mot det faktum at hun klatret oppover mot toppen av "blogglisten" (som jeg ærlig talt fremdeles ikke vet eller bryr meg det minste om hva er, men går ut ifra at den teller antall lesere for hver blogg eller noe sånt, som om det betyr noe som helst når du ligger der og vet du kanskje skal dø av leukemi). "Du gjør bare dette for å få oppmerksomhet" går igjen så mange steder, som om "oppmerksomhet" var et onde, som om det å søke etter, og motta oppmuntring og ros fra de rundt deg var en synd.

Er det det?

Kjenner veldig på "sirkusmentaliteten" jeg fikk prentet i meg da jeg gikk folkehøyskolen. Vi ble introdusert til et univers der det aldri har fantes noen jantelov. Sirkuslinja bestod i å utvikle dyktighet i det du likte å drive med, for så å vise det fram for publikum og motta applaus, eller å holde workshops og andre arrangementer for blant annet små barn og få høre neste dag at de hadde hatt det "kjempegøy!". Nysirkus er å stå på en scene og motta applaus fra folk du vet er der i ens ærend for å se deg og gruppen din opptre, å følge drømmene dine og drive med utrolige kunster og lære at det "finns intet som inte går!". Jeg fikk utrolig mye ut av å trene sirkus, jeg utvikler en identitet og stolthet og stå-på-holdning (det er sirkuset som burde hatt mottoet "stao no pao!") og lærte å bli tryggere på meg selv både på scenen og i andre sammenhenger. Har en kusine som nettopp er begynt med cheerleading og jeg får inntrykk av at det gir henne akkurat den samme følelsen.

Har sett barn jobbe med sirkus og hvor mye det gir dem -- de lærer at de er noe, de trener knallhardt og mestrer kunster ytterst få i Norge er borti. Så går de på scenen og holder forestilling, ofte på høyt  nivå, og du ser gløden og stoltheten lyse av dem, de stråler om kapp med solen!


Hva er galt med det?

Har en utfordring her, så får du bare ha meg unnskyldt om dette ikke gjelder deg: neste gang du ser noen jobbe hardt mot et høyt mål, få til noe, eller eier noe du ikke kan få--
bit det i deg. La dem stråle. De har mest sannsynlig jobbet for det.

tirsdag 7. februar 2012

En god dag

Endelig en virkelig god dag. Møtte opp på Kulturhuset med gruppen min og gjorde endelig ferdig oppgaven vår, noe som var deilig nok i seg selv, men så hadde jeg hørt rykter om at de hjemme hadde sendt pakke til meg, så jeg stakk innom postkontoret og hentet en diger norgespakke med klær, snop og masse god mat :)! Så var det hjem og slappe av litt, og da jeg logget på Internett for å sjekke to Let's Plays jeg følger tett (Your brain is awesome og This thread are sick), og som har ganske lang ventetid mellom nye episoder, hadde begge blitt oppdatert! Lykke:p.

Ikke verdens beste bilde, but you get the point.

Eneste lille negative var at de sendte opp jussboken som jeg passet på å glemme igjen (er ikke noe begeistret over den boka og anbefaler ikke at fremtidige studenter kjøper den). Men det kunne jo ikke de vite, og det er jo tanken som teller ;) .

Så da var det egentlig bare å slappe av og kose seg med dem i rundt 10-20 minutter til, så skal jeg avgårde med noen kompiser og spille fotball innendørs på følkehøyskolen i bygda. I og med at dagen bare blir bedre og bedre, satser jeg på at de har gymtau så jeg får trent luftakrobatikk;).

Følte jeg trengte et "skryteinnlegg" etter det noe depressive innlegget jeg hadde for et par poster tilbake.
See you!

søndag 5. februar 2012

Tilbake fra Gokk, og vakt på Meieriet

Har en stakkars venn som er operert og må holde sengen og bare kan spise is.
Det er da en god venn viser solidaritet ved selv å ligge i sengen og spise is :3.
Så her ligger jeg og tenker på dagene som har vært.

Er tilbake fra Tutlestad hvor vi intervjuet profesjonsutøverne ved verdens sikkert minste NAV kontor, med fem superhyggelige ansatte. Vi gjorde dette i ledd av "prosjektpraksis", som gikk ut på at alle sosionomstudentene skulle ut til forskjellige relevante yrkessteder og sette seg inn i hvordan de fungerte, så skal vi holde foredrag for hverandre på slutten av prosjektet. Ble litt skuffet da vi fikk høre at vi bare skulle besøke et NAV-kontor, som attpåtil lå bortenfor Indre Gokk, og at vi måtte betale reisen til og fra selv, men nå er jeg faktisk glad vi fikk akkurat NAV, og akkurat i denne kommunen. Fikk et mer nyansert syn på NAV og hva de driver med, og også hvor stort NAV egentlig er. Visste du for eksempel at NAV helt alene forvalter en tredjedel av det norske statsbudsjettet? Eller at de behandler 2,8 millioner klienter årlig? Helt sykt, ikke rart de har "barnesykdommer" de må jobbe seg gjennom. Gikk fra å ha et ganske unyansert syn på hele etaten til å leke alvorlig med tanken om å søke praksisplass der, og det sier jo litt:).

Så de siste dagene har vi jobbet med en oppgave vi skal levere om besøket vårt, og så skal vi jobbe enda mer med fremføringen vi skal ha for klassen. Fikk et lite avbrudd igår, da var jeg frivillig vakt på Meieriet (studenthuset) fra 22 til 2. Digger vaktjobben, jeg liker å føle jeg gjør en forskjell for folk og det føles godt å passe på at andre er trygge. Siden "alle" bloggere driver og legger med bilde av seg selv i alle innleggene sine, kan jeg for en gangs skyld kanskje poste et jeg og. Ikke for det, virker som det er en naturlov når det angår meg mot å se fin ut på bilder (eller at bildekvaliteten blir bra -- det er alltid minst én av delene), men hvis det er det folk vil ha:

Ut å gjøre gatene utrygge!
Eget bilde

Fatter ikke hva det går av folk, hadde foretrukket å ikke poste det der. Men nå bør jeg i det minste få 60 treff, 12 kommentarer og en ponni. Men vet iallefall at jeg har vært med på å passe på så alt gikk bra for alle :) !


Eller ei.

Men da var det vel egentlig bare å prøve å skrive litt på oppgaven så jeg har noe å levere til gruppen min i morgen. "Helg" er ikke noe for oss høyskolestudenter.

Stay safe.

fredag 3. februar 2012

Disiplin statisk trapes

Lovte at neste innlegg skulle handle om sirkuset, og da kan jeg like godt starte opp en serie innlegg jeg har hatt lyst til å skrive en lang stund, hvor jeg rett og slett tar for meg forskjellige sirkusdisipliner. Begynner med mitt eget disiplinfokus, såkalt statisk trapes!

Kort og godt om statisk trapes
Disiplinområde: luftakrobatikk
God trening for: armmuskulator, koordinasjon og bekjempelse av høydeskrekk!
Gode utgangspunkt: trygghet i høyden, mykhet i kroppen, armmuskulatur, ikke altfor mye kroppsvekt og litt mot og smerteterskel ;)

Er ikke alle som vet hva en trapes er for noe, men kort fortalt er det en metallstang som er festet i to tau, som en disse. Det fins tre hovedvarianter av trapes i sirkuset: statisk trapes, svingtrapes og "flying trapeze".

 En akrobat fra
den britiske gruppen
Aviatrix i aksjon.

"Flying" er det de fleste forbinder med trapes, og er vel en av de mest ikoniske sirkuskunstene. "Flying trapeze" går ut på at akrobater klatrer høyt opp til spesialbygde plattformer og kaster seg ut over manesjen i trapesene sine, og gjør forskjellige stunts som å kaste seg fra en trapes til en annen, gjerne med saltoer og andre "triks" på veien. Har faktisk aldri sett flying trapeze i mitt liv, men drømmer hovedsaklig mest om å få prøve det selv. Finnes heldigvis steder der de holder workshops, så det er absolut et oppnåelig mål!

Sirkuselever trener trapes


 

"Swinging trapeze" er mye av det samme -- en artist svinger frem og tilbake i en trapes som holdes stabil av lodd som er festet til hver ende av stangen. Brukes som oftest sikkerhetsline istedenfor sikkerhetsnett. Tror dette er en relativt utbredt disiplin i norske sirkus, i og med at det ser flott ut og ikke tar altfor mye plass.

Statisk trapes tror jeg derimot det er ganske få som har hørt om. Disiplinen går ut på at trapesen skal henge så stille som mulig, mens du gjør alskens figurer og fall ("drops"). Avslutningsforestillingen vår hadde hele fire numre med statisk trapes, ellers kan du se et YouTube-klipp her:

Noa i statisk trapes

Statisk trapes bruker som oftest ikke andre sikringsmidler enn en tjukkas under utøveren, og trapesen henger som regel lavt (2,5 meter eller lavere) over gulvet. Henger trapesen høyere, henger det gjerne et rep ved siden av som han eller hun bruker til å komme seg opp. Det gjør temmelig vondt å holde rundt stangen i begynnelsen, og etter kort tid får du elefanthud i hendene, som når du driver med sportsklatring eller buldring. Vi sirkusfolk kaller det "trapeshender", og en yndet øvelse på Fjordane for å herde hendene så det ikke skulle gjøre vondt mer var å henge strakt ut etter stangen i et minutt, noe som gjor rimelig vondt de første gangene;). Sikkert noe å prøve hvis du driver med klatring og -- heng etter to gode tak eller en pull-up-bar eller noe i ett minutt av gangen, så utvikler du kledelig elefanthud i håndflatene før du kan si "smerte"!

Håndboka mi, Methodologie Trapeizoidale.
Eget bilde

Statisk trapes kan også utøves med to utøvere som gjør kunster sammen, dette kalles partrapes og kan bli skikkelig fint med dyktige utøvere. Var aldri så veldig god på par-ting, men liker veldig godt å se andre drive med det.

Trapes kan og utføres med mer enn to utøvere!

Digger uansett trapesen fordi du kan gjøre så å si alt mulig i den -- styrketrening, mykhetsøvelser, fall, mann/kvinndomsprøver, i grunnen hva som helst du kan tenke deg og litt til. Du kan lage en rutine full av fart og stunts, eller for eksempel en "myk" rutine med sakte bevegelser til klassisk musikk. Var en som var innom folkehøyskolen vår og hadde et metallnummer i trapesen iført grå joggebukse, hettegenser og hanekam. Det sier vel sitt;).

Vet ikke om det går an å få kjøpt trapes i Norge, men den jeg har fikk jeg for 1400 NOK på Fler Bollar i Luften i Stockholm, og de selger stort sett alt av sirkusutstyr på fantastiske www.firetoys.co.uk. Ellers er det en idé å stikke innom en sirkusskole eller et nysirkus som driver med workshops om du bare vil prøve deg! Anbefales på det høyeste om du synes det høres interessant ut, var flere vi var instruktører for i løpet av folkenåret som prøvde det bare én gang og ble "hekta"!

Sikkerhet: tren ikke luftakrobatikk uten tilsyn. Tren aller helst sammen med en erfaren utøver, i hvert fall i begynnelsen, og vær påpasselig med å varme opp og tøye ut kroppen -- særlig skuldre er utsatte for slitasje og skader.