onsdag 27. juli 2011

Gratulerer med dagen!


 
Klassens sirkusprinsesse fyller år i dag!


Håper du fortsetter å være den du er,
Sirkus 2011 hadde virkelig ikke vært det
samme uten sjarmerende, snille du.

Er evig takknemlig for utallige gode minner, og for alle gangene du stilte
opp med kakebaking, filming, videoredigering, hjertevarme og 
ikke minst sirkuskunster på høyt nivå i ymse disipliner!

Tenkte jeg like godt kunne skrive en overraskelseshilsen her
istedenfor på veggen din på Facebook. Håper det gjør dagen din lysere:).
Hold hodet hevet i disse tøffe stunder, lykke til med det studiene til høsten, og

Ha en super 20-årsdag, Liv!

"Everyone respects her. For of all the deer in the forest, not one has lived half so long. She is very brave and very wise. That's why she is known as the Great Princess of the Forest."

lørdag 23. juli 2011

Countdown to the Circus

Countdown to the Circus!

Kjenner jeg gleder meg veldig til Sarpsborg. Var i begynnelsen veldig lite oppstemt på å dra etter alt som er hendt, men har så bestemt meg for at jeg vil av gårde likevel. Grunnen er dels at jeg trenger å få gjort noe gøy og tenkt på noe annet midt oppi alt stresset med boligjakt og drittet med angrepet på Oslo/Utøya, men også fordi Norge trenger festivaler. Vi trenger å smile og le, vi trenger å kunne koble av og leve igjen. Jeg skal ikke late som det er en så veldig stor ting, og det er selvfølgelig tusen andre ting vi også kan gjøre for å hjelpe. Men det er noe, og det er bra for både oss selv og de som tropper opp.

En i klassen min introduserte oss en gang for organisasjonen Klovner Uten Grenser (Payasos Sin Fronteras), som er en veldedighetsorganisasjon som drar rundt i verden og holder sirkusforestillinger. Veldig ofte blir folk irriterte når de hører om denne organisasjonen, fordi de mener det er viktigere å spre nødhjelp enn å reise rundt og holde sirkus. Organisasjonen pleier å svare at folkene de opptrer for trenger å leke. De trenger å ha det gøy. De trenger et avbrudd fra verdenen de er omgitt av, og hvis et sirkus kan fungere som "kriseterapi" for dem, så er det bare udelt positivt.

Mener sterkt at den norske situasjonen er den samme, om enn i mye mindre skala. Vi har et folk som er rystet over en grusom handling som knapt går ann å ta inn over seg. Det er nettopp da folk trenger å ha det gøy. Det er da folk trenger å koble av med virkelighetsflukt. Jeg vet at det vi gjør er en dråpe i havet. Men jeg vet også at det er bedre enn ingenting, og at det fyller et faktisk behov.

Vi skal gjøre det sirkuset gjør best: spre glede. Det trenger vi alle nå.

 "It's not enough to just survive, Faith. 
You gotta live a little, too."
--to andre akrobater med gule budbagger

Stay safe♥.

Gud bevare Norge


22/7/2011

Gud bevare Norge.

Vil gjerne gjengi Statsministerens tale til folket fra denne forferdelige dagen.


I dag er Norge rammét av to sjokkerende, blodige og feige angrep. Vi vet ikke hvem som angrep oss. Mye er fortsatt usikkert. Men vi vet at mange ér døde og mange såret. Vi er alle rystet over ondskapen som traff oss så brutalt og brått.

Dette er en kveld som krever mye av oss alle. Dagene som følger kan komme til å kreve enda mer. Det er vi beredt til å møte. Norge står sammen i krisetider. Vi sørger over våre døde.
Vi lider med de sårede. Og vi føler med de pårørende.

Dette handler om angrep på uskyldige sivile. På ungdom på sommerleir. På oss. 
Jeg har et budskap til de som angrep oss. Og til de som står bak. Det er et budskap fra hele Norge:

Dere skal ikke få ødelegge oss.
Dere skal ikke få ødelegge vårt demokrati og vårt engasjement for en bedre verden.
Vi er en liten nasjon, men vi er en stolt nasjon.
Ingen skal få bombe oss til taushet.
Ingen skal få skyte oss til taushet.

Ingen skal noensinne få skremme oss fra å være Norge.
 
I kveld og i natt skal vi ta vare på hverandre.
Gi hverandre trøst, snakke sammen og stå sammen.
I morgen skal vi vise verden at det norske demokratiet blir sterkere når det gjelder.
Vi skal finne de skyldige og holde dem ansvarlig.
Det viktigste i kveld er å redde menneskeliv, og vise omsorg for alle som er rammet og deres pårørende.
Jeg vil gi min anerkjennelse til politi, helsepersonell og alle andre som i disse timer gjør en formidabel innsats for å hjelpe mennesker og begrense skader.
Vi må aldri oppgi våre verdier.

Å vise at vårt åpne samfunn består også denne prøven.

At svaret på vold er enda mer demokrati.

Enda mer humanitet.

Men aldri naivitet.

Det skylder vi ofrene og deres pårørende.

--Jens Stoltenberg, 22/7/2011

fredag 22. juli 2011

Hjertesukk (om terrorisme)


De fleste har vel nå fått med seg at ukjente gjerningsmenn har detonert minst én bombe i regjeringsbygget i Oslo sentrum. Den kraftige eksplosjonen drepte og skadet flere mennesker, inkludert flere på gaten som ble truffet av bl.a. glassplinter. Dette ble fulgt opp av en skyteepisode mot en AUF-leir der Statsministeren skulle være tilstede.

Er rimelig sjokkerende å høre om klassekamerater og andre venner av meg som var i nærområdet da bomben gikk av (se bl.a. en av de andre to "life"-bloggene), eller som var der senest dagen før. Minner meg om terrorangrepet mot World Trade Center i 2001, hvor en klassekamerat av meg mistet bestevenninnen sin (hun satt på det første av de kaprede flyene som styrtet inn i tårnene). Er i alle tilfeller ufattelig lite koselig å se på bilder hvor Oslo ser ut som en krigssone.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, har en sterk følelse av at Al'Qaida* ikke følger bloggen min, og det er overhodet ikke en politisk blogg til å begynne med. Ville vel egentlig bare få ut aggresjon, og spørre meg selv hvordan det har seg at det i 2011 fremdeles finnes mennesker som ikke klarer å finne bedre måter å møte politiske eller religiøse problemer på enn å myrde uskyldige mennesker.

Vi lever i et land som fremmer fredelige demonstrasjoner og roser ikkevoldelige ledere som Gandhi opp i skyene, men så, når terrorister dreper israelere, amerikanere, eller andre, skal vi plutselig "forstå" dem, eller til og med legge skylden på ofrene fordi terrorismen er et svar på at landet har gjort noe de ikke skulle ("jammen, Israel gjør jo sånn og sånn"). Sorry, men nei, jeg forstår ikke. Jeg forstår det like lite som når visse mennesker sier at jenter ber om å bli utsatt for overgrep hvis de ikke dekker så og så mye hud. Ingen ungdomsskoleelever ber om å få flyet sitt kapret og fløyet inn i et høyhus. Ingen skolebarn med hele livet foran seg fortjener å måtte gå til skolen i frykt for at en missil, avfyrt på måfå av kujoner fra den andre siden av grensen, skal gjøre ende på livene deres. Ingen fortjener å bli skadd av en bombe mens de er ute i Oslo og shopper med venninner.

Skjønner heller ikke hvordan det kan være så vanskelig å møte problemer med dialog og ikkevold i første omgang. Kan vi ikke snart nå et punkt hvor vi vokser fra å bruke vold og drap som demonstrasjonsmidler, og hvor folk slutter med å unnskylde disse handlingene, eller legge skylden over på de stakkars menneskene, mange av dem barn og unge, som blir skadet, lemlestet og drept som følge av dem?

Håper og tror på en fredeligere morgendag. Gud bevare Norge.

_____________________
Red. kl. 01:56 
*er klar over at karen de pågrep var norsk, men jeg skriver nå her om terrorisme generelt.

mandag 18. juli 2011

Trondheim og sirkuslandsbyen

Trondheim og Sirkuslandsbyen

Fuglerede i improvisert trapesstativ.
Eget bilde.

Har hatt noen flere lyspunkter etter en veldig passiv sommer, har hatt en trøtt og depressiv periode og for det meste ikke orket så veldig mye, og har ikke akkurat hjulpet med masse stress rundt søknader om studier og bolig. Har egentlig bare gått og gledet meg til høsten og til å flytte ut igjen. Bergen og jeg er ikke akkurat bestevenner, og jeg vil egentlig bare videre så fort som mulig. Og i dag gikk jeg inn på samordnaopptak.no og fant ut at jeg hadde kommet inn på førstevalget mitt, en bachelorgrad i sosialt arbeid i Sogndal. Håper virkelig at det blir til noe, vet at politiattesten ikke blir noe problem, har ikke akkurat funnet på så veldig mye faenskap i livet, men er spent på hvordan helsesjekken vil gå. Krysser fingrene.

Uansett, fikk plutselig en telefon for noen dager siden om at de hadde fått en pause fra oppussing og ville ha besøk, og at jeg kunne troppe opp allerede neste dag, og da var det bare å hive seg rundt og pakke. Glemte å ta med klatreutstyr, men fikk med meg den kjære trapesen min, og det ble til at vi fikk hengt den opp i et gammelt forlatt dissestativ utenfor den gamle leiligheten til mormor. Var ikke akkurat optimale forhold med mindre enn to meter å gå på, men nok til at vi fikk hatt det kjempegøy en god stund. Har en del å lære vekk i trapes etter et år på "sirkus", selv om trapesen egentlig er for stor til kussen så det var noen figurer hun ikke fikk til, men hun er til gjengjeld langt bedre enn meg i turn og stretching, så vi fikk lært av hverandre. Skulle ønske jeg var myk 11-åring igjen...

Etter noen timer stengte barnehagen kussen sin familie bor rett ved siden av, så vi stakk bort dit og hengte opp trapesen i det store dissestativet deres. Fremdeles langt fra ideelt, på Fjordane hadde vi jo fire-fem meter under taket, så vi måtte heve og senke trapesen hele tiden avhengig av hvilke kunster vi skulle trene på, men en gigantisk forbedring, og vi fikk skviset inn opptil flere treninger hver dag. Kussen er blitt hel-hekta og var veldig god å ha som pådriver, selv om iveren gjorde at oss andre nesten måtte småkrangle med henne for å få tid i trapesen.

"A step up".
Eget bilde. 

Kjente godt at jeg er ute av trening, holdt på å falle ned når jeg gjorde figurer som jeg klarte rimelig bra da jeg gjorde solonummeret mitt på Fjordane. Håper jeg får trent mer i fremtiden og vedlikeholdt det jeg kan. Når jeg kommer til Anywhere-But-Bergen håper jeg å finne en gymsal eller noe hvor jeg kan henge opp trapesen så jeg kan trene skikkelig!

Et utrolig vakkert syn etter måneder uten luftakrobatikk!
Eget bilde. 

Var koselig å treffe igjen trønderne mine igjen, og fikk benket oss til med avslutningsforestillingen vår med tante, kusine og mormor. Tante og kusine hadde sett gjennomgangene hos oss, men tror det var kult for dem å se det ferdige showet, inklusive endringene vi hadde gjort siden de var på besøk. Mormor hadde ikke sett noe av forestillingen, og storkoste seg. Føltes godt å bruke sirkus til å spre glede;).

Driver nå og bestiller togbilletter til lyspunkt nummer tre i Sarpsborg, hvor det skal holdes sirkuslandsby i slutten av måneden. Sirkuslandsbyen er Norges største sirkusfestival, og de er for øyeblikket i Sarpsborg og holder sirkuslaboratorier og forbereder til festivalen som skal åpne ved månedsskiftet. Fikk høre at de trenger frivillige, så da skal jeg bort og bære vann til elefantene!

Det vil si, siden de ikke har elefanter eller andre dyr, spurte de om hjelp fra folk som kunne opptre, undervise, sjekker billetter før arrangementer, rydde og vaske sirkustelt, jobbe i kafeen, eller hjelpe til med å henge opp plakater og dele ut flygeblader. I retur tilbyr de gratis overnatting, et gratis måltid om dagen fra kafételtet, fri tilgang til alle arrangementer, og selvfølgelig en attest (skjønt jeg ikke helt vet hva jeg skal med en attest om en uke med frivillig arbeid på sirkus). Er begynt å se på det som en slags sommerjobb, og gleder meg som en unge!